Posted tagged ‘Troms’

Kikki Aikio: Váimmočatnasat (CD)

mai 22, 2014

VaimmocatnasatKikki Aikio fra Tromsø har sluppet sitt tredje album: Váimmočatnasat.  Låtene er skrevet på samisk og engelsk i en original kombinasjon av to språk og joik. Hennes tekster har mye på hjertet.  Urfolkserfaringer står sentralt i ord og uttrykk. Det er trøkk og sjel  i vokal og i det varierte musikalske uttrykket, som har et stort sjangermessig mangfold, som spenner fra visepop til punk.  Aikio har sunget i punkeband fra Tromsø og  med Harstad Progressive Rock Ensemble

iTunes: https://itunes.apple.com/no/artist/kikki-aikio/id553226019?l=nb

WiMP: https://wimp.no/wweb/album/25312335

Albumet kan også høres på Spotify.

LM413139 . Nival Records, 2013. 1 CD (47 min). 149.- (kan kjøpes gjennom cdon.no eller platekompaniet.no)

Samisk stedsnavn i Skánik/Skånland

mai 28, 2013

Samisk stednavn i SkanikDebatten om bruk av samiske stedsnavn på Stuornjárga/Skånlandshalvøya har delvis vært preget av manglende kunnskap både om hva stedsnavn er og hvilken mengde samiske navn man har på Stuornjárga, i Skånland og Evenes kommuner. Samiske stedsnavn foreligger generelt lite i skrift i området. Den muntlige bruken og kunnskapen er omfattende. Norsktalende synes ikke å kjenne den flora av samiske stedsnavn man har, sannsynligvis da samiske stedsnavn brukes ved samisk tale. I tillegg har noen samiske bygdenavn kommet i bruk ved at enkeltpersoner har tatt navnene inn i norsk tale.

Asbjørg Skåden og Sigbjørn Skåden er redaktører for verket.

ISBN: 978-82-9197-352-4. Skániid girjie, 2013. 380.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no )

Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass

mai 6, 2013

Layout 1Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstede­værelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.

Heftets innhold:

  • Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
  • Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
  • Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
  • Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
  • Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
  • Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
  • Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
  • Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
  • Fotografiet: Sveinulf Hegsta

Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)

Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)

ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-

Det usynlige nord

oktober 12, 2012

Det usynlige nord er tredje bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka inneholder sagn fra Finnmark, Troms og Nordland. Fortellingene er om mystiske og skremmende hendelser fra landsdelen.

Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til allment publikum og til bruk i skolen. Her fins i størst mulig grad helstøpte historier, der både innholdsside og språklige nyanser fra den muntlige tradisjonen er ivaretatt.

Roald Larsen, førsteamanuensis i nordisk litteratur, har ledet og redigert dette arbeidet. Han har sammen med en rekke bidragsytere samlet inn disse sagnene.

De to tidligere bøkene i serien er Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002) og Det uforklarlige Nord-Norge (2010).

ISBN: 978-82-92742143. Arktisk forlag., 2012. 230.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og tanum.no)

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

mai 4, 2012

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Muitalusat meannude

februar 29, 2012

Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen,  skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.

Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan  juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.

ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)

Violet Road – Violet Road (CD)

oktober 28, 2011

Violet Road – bandet som består av vokalist Kjetil Holmstad-Solberg og de fire brødrene Rundberg fra Kåfjord – har nylig lansert albumet Violet Road med stor suksess og har stort sett fått veldig gode kritikker i pressen. Den første uka nådde albumet helt opp til 9. plass på VG-lista! Deres første singel  Can You Hear The Morning Singing var en av de mest spilte låtene på P1 i sommer. Albumet består av  11 låter med elementer av visetradisjon, country og mainstream popmusikk. Produsent er Jon Marius Aareskjold som tidligere har jobbet med blant andre Rihanna, Beyoncé og A-ha. Violet Road har tidligere selv gitt ut albumet Letters (2008).

Violet Road med musikkvideo fra Kåfjord (NRK Sápmi 21.06.11)

Fra strålende til middelmådig (iTromsø 24.10.11)

Debuterer på 9. plass (Nordlys 28.10.11)

Anmeldelser:

Vil du høre bandet synge? ja, ja, ja, ja (Geir Rakvaag i Dagsavisen 17.10.11)

Fint, men ikke så mye mer (Ida Ramberg i Nordlys 19.10.11)

Violet Road – storformatspop uten tyngde (Ørjan Nilsson  i Bergensavisen 21.10.11)

Varierende sjarmører (John-Kristian Dalseth i iTromsø 23.10.11)

Tromsø-kollektiv med kommersiell appell – grasiøst fra Violet Road (Julia pettersen i Dagbladet 25.10.11)

Violet Road – Violet Road (Stein Eriksen i Norsk Musikk 25.10.11)

Trivelig fra Tromsø (Per Kristian Hansen i Østlendingen 25.10.11)

Violet Road (Reiulf Grønnevik i Altaposten 26.10.11)

Sony Music, 2011. 1 CD. 149.- (bl.a. fra platekompaniet.no)

Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865)

oktober 29, 2010

 Nytt opptrykk av den engelske versjonen av Afraja fra 1865 utgitt i USA. Romanen ble først gitt ut på tysk i 1854 og ble etterhvert en stor internasjon bestselger. Handlingen er lagt til Nord-Norge – hovedsakelig Tromsø-Lyngenområdet på 1730-tallet. Denne historiske romanen skildrer de evenyrlige og eksotiske sidene ved Nord-Norge og samenes liv, samt det  anstrengte forholdet mellom samer, nordmenn og kvener.  

Romanen handler om «samehøvdingen» Afraja, hans vakre datter Gula som er «solgt» til væreier Helgestrand og hans familie i Lyngen og den unge dansken baron John av Marstrand som reagerer på nordmennenes behandlig av samene og som Gula forelsker seg i. Romanen inneholder elementer som kompliserte og håpløse kjærlighetsforhold på tvers av etniske grupper og konflikter om landområdene i nord. Historien ender med at Afraja blir dømt til døden for trolldomskunster av en skurkaktig sorenskriver og brent på bål i Tromsø. Hans siste ord til folkemengden er: «Er dere ikke røvere alle sammen, som har stjålet fra oss det vi eide? Hater dere ikke oss av sjel og hjerte? Forakter dere ikke oss og  forfølger oss? » Sterke ord som skildrer samenes oppfatning av sin samtid.  

 Romanen ble gitt ut på flere språk, deriblant svensk i allerede i 1856. Til tross for det så har romanen aldri blitt oversatt til norsk. Forklaringer på det kan ligge i kritikken av den anti-samiske rasismen som Mügge mener å ha registrert i Nord-Norge på sin reise her i 1840-årene. En kritikk som norske forlag og myndigheter har funnet upassende i en tid med økende norsk nasjonalisme og fornorskningspolitikk overfor landets etniske minoriteter.

Les omtale i lokalavisa NordSalten: Afraja, den glemte «same-romanen»

Afraja – eller liv og kjærlighet i Norge (Innholdssammendrag på norsk på bloggen Samenes historie)

Elektronisk versjon i Google bøker: Afraja; or, Life and Love in Norway (1965)

ISBN: 1436762162. Kessinger Publishing, 2008. 570 s. 250.- (Kan bestille fra blandt andre  Capris.no)

Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji (CD)

september 1, 2010

Lydbokutgivelse av dagbokromanen Láhppon mánáid bestejeaddji som Skaniid girjie ga ut i 2008 og som er basert på en autentisk blogg skrevet av en ung jente fra Sør-Troms under psevdonymet Ihpil. I denne følger vi henne og hennes tanker  fra august 2007 til 17. desember 2007. Da blir den 19. årige jenta funnet druknet i Tromsø havn.

I bloggen skildres hennes hverdag som ny student ved universitetet og hennes møte med Tromsø åpenhjertig. Hennes doble outsiderposisjon som samisk lesbe gjør henne kanskje særlig sårbar. Vi leser om hennes sjenanse og følelse av ensomhet og etterhvert hennes møte med den store kjærligheten.

Boka kom ut i norsk oversettelse De fortapte barns frelser tidligere i år.

Nordsamisk. Teksten er lest inn av Inga Elisa Påve.

ISBN: 978-82-91973-45-6. Skaniid girjie, 2010. 3 CD.

Lars Walkeapää: Könkämävuoma-samernas renflyttningar till Norge – om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet

april 8, 2010

Lars J. Walkeapää gir i denne boka om Könkämävuoma-samenes reinflyttinger til Norge og sommerbosetninger i Troms fylke på 1900-tallet en oversikt over en reindriftstilpasning som omfattet kysten av Troms frem til ca 1950.

Boken omfatter sommerreindrifta i ni reinbeitedistrikt hvorav Tromshalvøya er mest detaljert beskrevet. Områdene omfatter Tromshalvøya, Lyngenshalvøya, områdene øst og vest for Skibotndalen, samt Ringvassøy og Kvaløy.  Dette innebærer også flytteruter på Malangshalvøya og i områdene mot Riksgrensen. I boken er det flere mindre avsnitt eller kapitler om nomadelivets dagligliv, forholdene under siste krig og om hans reinbys flytting til Tuorpon sameby i Jokkmokk og deres nyetablering der.

Boken er også rikholdig på samiske stedsnavn langs flytterutene og samiske termer for ord og uttrykk. Beskrivelsene omhandler fortrinnsvis perioden fra rundt 1880 til henholdsvis 1919 og 1939.

Lars Walkeapää (f.1928) var i sin ungdom med på sesongvise flyttinger fra Sverige til Norge med reinflokk og hele familien. I flere tiår har han samlet dokumentarisk materiale om disse flyttingene. Han har intervjuet en rekke eldre mennesker som har vært med på flyttinger til ulike kystdistrikter i Troms fylke og han har også dokumentert flyttingene fotografisk.
Svensk tekst.

Om sommerbosetninger i Troms fylke på 1900-tallet (UiT)

Tromsø museum, 2009. 350.-