Posted tagged ‘Tana’

Kirsti-Synnøve Suongir: Deanuleagi sámefáhcat = Samevotter fra Tanadalen

februar 6, 2017

deanuleagi-samefahcat-samevotter-fra-tanadalenMed denne boken ønsker forfatteren å hedre alle de damene i Tanadalen som villig har delt sine vottemønstre med henne, og bidratt med å samle dem. Slik kan de bevares og bli tatt i bruk av nye strikkeglade generasjoner. Boka er på norsk og samisk.

Dáinna girjjiin háliida čálli gudnejahttit Deanuleagi nissoniid geat mielas leat juogadan ja veahkehan čohkket fáhccaminstariid. Dán láhkai minstarat seilot ja fievrriduvvojit viidásabbot ođđa gođđimovttegis buolvvaide.

ISBN: 9788282631976. ČálliidLágádus, 2017. 160 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Golbma buolva – Alit várri (CD)

oktober 28, 2016

golbmabuolvvaAlit várri inneholder tradisjonelle joiker med opphav fra Čorgaš, i tillegg nye joiker fra Tanadalen. Den eldste skal være fra ca. 1850. Noen av joikene er spilt inn med instrumenter.

Golbma buolvva (Tre generasjoner) består av Ida Márjá Varsi Solbakk, Anne Lise Varsi og  Margit Varsi. Produsent er Amund Johnskareng.

Titteljoiken Alit Várri som er tilegnet et helt spesielt fjell i Čorgaš .  Bestemor Margit lærte joikemelodien og fortellingen om dette fjellet fra sin mor. Margit og barnebarnet Anne Lise har tilpasset fortellingen til joikemelodien.

Dán CD:s leat árbevirolaš luođit Čorgašnjárggas ja Deanus, ja lassin vel ođđa luođit. Boarraseamos luohti navdo leat birrasii 1850-logus. Eanaš luđiide leat bidjan instrumeanttaid, ja nu dás árbevirolaš luohti ovttas čuojanasaiguin loktana ođđa váriide. Dan leat mielde dahkamin čeahpes luohtedovdi čuojaheaddjit ja erenoamáš hutkás buvttadeaddji.

ISBN: 978-82.8263-190-7. ČálliidLágádus, 2016. 1 CD. 195.-

Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet

oktober 6, 2015

utsiBiografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av  frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.

Forlaget skriver:

Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?

Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.

Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)

Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)

Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)

Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)

Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)

Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Trond Are Anti:  Buođđu – Árbevirolaš sámi luossabivdovuohki

juni 15, 2015

Boka handler om en tradisjonell samisk metode for laksefiske – stengselsfiske og spesielle ord som tilhører denne metoden for fiske. Stengselsfisket i Tanavassdraget er spesiell i Sápmi og har vært en veldig viktig næring for innbyggerne i dette området. Fortsatt i dag er den viktig for noen. Laksefisket er også en viktig del av den samiske kulturen og spesielt for folk langs Tanavassdraget. Nordsamisk tekst.

Deanučázádaga buođđibivdu lea viehka erenoamaš Sámis, ja dat lea bohciidahttán áiggiid čađa viehka rikkis buođđubivdosániid. Dát bivdu lea leamaš dehálaš ealáhus Deanuleagi ássiide ja lea ain odne dehálaš muhtimiidda. Luossabivdu lea maid dehálaš sámi kultuvrras ja erenoamážit Deanuleagi ássiid kulturvrras.

ISBN: 978-82-8263-174-7. CálliidLágádus , 2015. 140 s. Heftet. 179.- kan kjøpes bl.a. gjennom Haugenbok.no

Aage Solbakk: Báikenamat Sámis 2/Stedsnavn i Sápmi 2

juni 15, 2015

 Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn. I første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 2 er gjennomført og publiseres her. Inneholder Stedsnavn i Vestertana området, stedsnavn i Horpmá – Hedeguohpi området og stedsnavn i Geavgŋoaivvi – Sirpmá – Bievrrá området.

Boka har tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-8263-135-8. ,CálliidLágádus 2015. 202 s. Innb. 250.-

Aage Solbakk: Báikenamat Sámis 1 – Stedsnavn i Sápmi 1

november 30, 2012

baikenamatStedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 1 er gjennomført og publiseres i denne boken. Stedsnavn som er med gjeder bygda Polmak på begge sider av Tanaelva, Hillágurra-området og i Fanasgieddi/Båteng-området. I tillegg er det inkludert stedsnavn i øvre Tana som er nevnt i gamle skriftlige kilder. Boka har paralelltekst på nordsamisk og norsk.

Báikenamat Sámis leat stuorát prošeakta registreret ja almmuhit báikenamaid, vuosttažettiin Deanu ja Kárášjoga gielddain. Vuosttas oassi lea čađahuvvon ja almmuhuvvo dán girjjis, mii sisttisdoallá:
Buolbmát báikegotti guovllu báikenamat, Hillágura guovllu báikenamat ja Fanasgietti guovllu báikenamat. Dasa lassin leat váldán mielde báikenamaid mat leat namahuvvon boares, čálalaš gálduin.

ISBN: 978-82-8263-049-8. CálliidLágádus, 2012. 160 s. Innb. 250 s.

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

mai 4, 2012

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-