Posted tagged ‘Samefolkets dag’

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset

februar 6, 2018

elle ja anda hardibaElle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.

Tone Elvebakk og Janne Olsby arbeider til daglig ved Várdobáiki samiske senter i Evenes og bruker dukkene og de tospråklige bøkene om dem aktivt for å formidle samisk språk og kultur til barn.

Goalmmát girji Elle ja Andá, guovtti sámi dohkká birra. Girjjiid bokte beasat leat sudno fierániid mielde. Dán girjjis ávvudeaba sámeálbmotbeaivvi. Jodus siidii fitnaba meahcis. Doppe deaivvadeaba meahcceelliiguin, ja duostaba hárdit guovssaha.

ISBN: 78-82-998531-5-6. Várdobáiki, 201867 s. Innb. 150.-

Reklamer

Samenes nasjonaldag 6. februar

januar 16, 2018

1024px-Sami_flag.svg-kopi

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Ressurssider om samenes nasjonaldag:

Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk

Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Filmer:

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek

Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)

Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)

Dokumentarserien Samernas tid på Urplay (Sveriges utbildningsradio)

Samiske programmer og filmer NRK:   https://tv.nrk.no/programmer/samisk – Inneholder blant annet dokumentarfilmen om Nils Aslak Valkeapää: Áilu – Solens sønn (2017) og en dokumentarfilmen Elsa Laula Renberg – kvinnen som samlet Sápmi (2017)

Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)

Bøker: 

Aktuelt tema for utstillinger i bibliotekene kan være fornorskningen av samer og kvener. Stortinget vedtok i 2017 å opprette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningspolitikken og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

Aktuelle titler:

Faglitteraur:

Bjørklund, I.: Fjordfolket i Kvænangen – fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980 (1985)

Eriksen, K. E. og Niemi, E.: Den finske fare – sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940 (1981)

Jensen, E. B. : Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold (1991)

Jensen, E. B.: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel (2016)

Maliniemi, K: Arkivdokumentene forteller – to kommuner -to typer minoritetspolitikk (2010)

Maliniemi, K.: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948 (2010)

Minde, H.: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger (2011)

Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold – om statlig styring, allmenningens tragedie og lokale sedvaner i Sápmi (1999)

Pedersen, P., Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon (2012)

Zachariassen, K. : Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940; Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad (2012)

Romaner:

Larsen, A. Beaiveálgu/Dagen gryr (2013)

Mikalsen, G.: Farsmålet (2016)/ Áhcigiella (2017)

Vest, J.: Astrid ja Anton (2015)

Filmer:

Sameblod (2017) Min mors hemmelighet (2010) Familiebildet (2013) Gerd Mikalsen om fornorskning og romanen Farsmålet i Datoen – 4. episode (NRK)

Debatt: Sannhetens slagmark- hva kan forsones og hva kan en sannhetskommisjon bidra med? 05.02.18 kl. 19-21. Driv, Tromsø

Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:

Tromsø: Samisk uke i Tromsø 2018

Kåfjord: Samefolkets dag

Harstad: Markering av Samefolkets dag

Nordreisa: Samefolkets dag

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Markering av Samefolkets dag 6. februar og Tråante 2017

januar 23, 2017

standard_samiskflagglI år er det 100 år siden samenes første landsmøte ble gjennomført   i Trondheim. Den 6. – 9. februar 1917 var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var den sørsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931).

I år markeres dette med et stort felles jubileumsarrangement i Trondheim – Tråante 2017. Det er også planlagt markeringer og arrangementer over hele landet spredt gjennom hele 2017.

Samenes nasjonaldag  eller Samefolkets dag ble lagt til den 6. februar for å markere det første landsmøtet. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Program for Tråante 2017: Program (4.-12. februar 2017)

Samisk uke i Tromsø 2017: Program. Tromsø museum inviterer til Samisk søndag 29.01.17.

Det er naturlig at bibliotekene markerer Samefolkets dag og 100- årsjubileet med utstillinger i uke 5 og 6.

Nasjonalbiblioteket tilbyr bibliotekene plakatutstilling i anledning jubileet for det første samiske fellesmøtet – Tråante 2017. Bestille plakater: Tilbud om plakater som markerer Tråante 2017

Forslag til bøker for utstillinger og formidling i bibliotekene. Bøker merket med KF er kjøpt inn av Norsk kulturråd og finnes blant kulturfondbøkene og derfor i de fleste bibliotek. Bøker merket med DNB er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Bøker og film kan lånes fra, Sametingets bibliotek,  Tromsø bibliotek – og byarkiv og  Samisk bibliotektjeneste i Troms

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek: http://filmrommet.no/film/filmlistsfull.aspx?list=49.

Marry A. Somby har også gjort noen samiske barnefilmer tilgjengelig via sin egen filmportal Sámi mánaíd filbma

Tromsø museum har i anledning 100-årsjubileet publisert protokollen fra det førte landsmøtet: https://uit.no/tmu/art?p_document_id=503699

Noen sentrale bøker:

Elsa-omslag.inddJohansen, S. B.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015.
Den første samla biografien om det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Hun er kjent som initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917.

 

minbokomsameneTuri, J: Min bok om samene. ČálliidLágádus, 2011.
Johan Turis  Muitalus sámiid birra fra 1910 i norsk oversettelse. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same. Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige fortellerkunsten blant samene og gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Se også Muitalus sámiid birra. ČálliidLágádus, 2011.

samerSkåden, S.: Samer. Cappelen Damm, 2012
Faktabok for barn om samene. Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same?  Boka gir svar på disse spørsmålene og flere. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag. Kjøpt inn av Kulturrådet.

 

samenes_forsta_landsmote-1Borgen, P.: Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar. Tapir, 1997
Boka gir en historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar om den samepolitiske virksomhet i begynnelsen av 1900-tallet. Om det første samiske landsmøtet og om samepolitikken som datidens samer jobbet med. Boka er digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket  Borgen, P.: Samenes første landsmøte

sapmi_slaar_tilbakePedersen, P./Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake : samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon. ČálliidLágádus, 2014. Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Innkjøpt av Norsk kulturråd.

samiske_beretningerQvigstad, J.: Samisk beretninger. Aschehoug, 1997
Samiske sagn og eventyr hentet fra J.K. Qvigstads «Samiske sagn og eventyr I-IV, 1927-1929. Beretningene i boken er organisert etter den samiske forståelseshorisont som man kan gjenfinne i de samiske trommene, med tre parallelle virkeligheter: Den nære verden, den fjerne verden og dødsriket. Brita Pollan har redigert boka. Tilgjengelig digitalt via NB:  Samiske beretninger

beaivealguLarsen, A.: Beaiveálgu/Dagen gryr. ČálliidLágádus, 2013
Bæivve-Alggo (1912) er kjent som den første samiske romanen og ble i 2013 for førte gang utgitt også i norsk oversettelse. Utgivelsen inneholder både nordsamisk og norsk versjon. Fortellingen gir et innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.

01Somby, Marry A.: Ámmul ja alit oarbmælli. Tiden, 1976
Kjent som den første barneboken på nordsamisk. Boken handler om en ung gutt som treffer huldrekusinene Blå og Rød på fjellet. I boken kommer det frem hvor ulike og samtidig like huldrenes og menneskenes liv og verden er. Boka er skrevet etter gammel ortografi. Boka er tilgjengelig digitalt vi NB:  Ammul ja alit oarbmælli. Norsk utgave: Ammul og den blå kusinen. Tiden , 1977

beaivi_ahcazanValkeapää, N. A.: Beaivi, áhčážan. DAT, 1988
Nils-Aslak Valkeapää ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne boka i 1991. Den inneholder flere hundre bilder. Diktene sammen med bildene er en historisk reise gjennom sameland. De gamle bildene er hentet fra bildearkiver. Digitalt tilgjengelig via NB:  Beaivi, áhčážan. DAT, 1988/Solen, min far. DAT, 1990

vaja_vajaVåja våja nana nana – samiske tekster ved Harald Gaski. LNU/Cappelen, 1991
Harald Gaski har redigert denne antologi med samisk litteratur i norsk oversettelse. Her finnes både dikt, noveller og romanutdrag av kjente samiske forfattere eldre og nyere årgang. Gaski har også skrevet innledning om den samiske litteraturen og fyldige presentasjoner av forfatterne som er representert. Blant forfatterne som er representert er Olaus Simma, Anders Fjellner, Johan Turi, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Kirsti Paltto, Rauni Magga Lukkari og Ailo Gaup. Tilgjengelig digitalt via NB:  Våja våja nana nana.