Posted tagged ‘læstadianisme’

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

september 3, 2018

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:

Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Reklamer

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

januar 8, 2018

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Mikael Niemi: Koka björn

oktober 10, 2017

kokabjorn-inb.jpgMikael Niemis nyeste roman Koka björn är en historisk kriminalroman som er satt til Kengis i Pajala, Norbotten i 1852 og handler om prosten Lars Levi Laestadius (1800-1861) som hadde og fortsatt har en sterk religiøs innflytelse over folket i hele Nordkalotten.

Sommeren 1852 i  Kengis i Pajala har prostens åndelige vekkelse truffet samer og tornedalinger med uant kraft. Samtidig forsvinner en jente i de dype skogene. Folk drar ut på jakt etter en slagbjørn de tror herjer. Prosten frykter det er en langt verre drapsmann som går løs. Sammen med sin samiske pleiesønn Jussi, finner prosten spor av den ondskap som nærmer seg prosten selv og snart truer med å ødelegge hele vekkelsen hans.

Niemi gir en levende skildring av store hendelser som rammer en liten verden og hvordan Laestadius vinner folkets støtte på tross av myndighetenes motstand.

Hur smakar egentligen kokt björn? Mikael Niemi om nya romanen som just heter så, Koka björn. (Mikael Niemi i samtale med Marie Lundström i Lundströms Bokradio, 23.09.17)

Laestadius löser mord i Mikael Niemis nya roman (Eva Åström, 08.09.17, Norrbottens Kuriren)

Läsaren är utvald – Petter Lindgren om en icke oäven deckarintrig i Niemis nya roman (Petter Lindgren, 29.09.17, Aftonbladet)

 Laestadius blev Niemis egen deckare (HD, 22.09.17)

Tilgjengelig som nedlastbar lydbok lest inn av Niemi selv og som e-bok.

ISBN:978-91-642-0518-6. Piratforlaget, 2017. 450 s. Innb. 185.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris)

Gerd Mikalsen: Farsmålet

januar 18, 2017

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)

Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)

Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Daniel Lindmark (Red.): Gränsöverskridande kyrkohistoria

juni 7, 2016

 

Det nordliga områdets kyrkohistoria är till stora delar en gränsöverskridande historia, särskilt med tanke på de språkliga minoriteterna. De samiska och finska språken har bundit samman människor över nationsgränserna, inte minst inom den laestadianska väckelsen som är stark i Norge, Sverige och Finland. Alla artiklar i antologin berör på ett eller annat sätt förhållanden i mer än ett av de tre länderna och laestadianismen är ett återkommande tema.

Antologin inleder den nya skriftserien Studies on the Religious History of the North, som vill berika forskningen om den norrländska kyrkohistorien genom att föra in mer av transnationella perspektiv på religiösa företeelser i det nordliga områdets historia. Boken utgör även volym 5 i serien Skrifter från Luleå stiftshistoriska sällskap.

Artikelförfattarna kommer från Sverige, Norge och Finland, och antologins redaktör är verksam vid Umeå universitet.

Antologien er tilgjengelig elektronisk via Diva: http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:913323/FULLTEXT01.pdf

Kostnad: 100 kr (135kr inkl frakt).

Beställning

FD Kjell Söderberg
Backenvägen 107
903 62 Umeå
090-324 87, 070-648 67 56

ISSN: 2002-1984

ISBN: 978-91-7601-437-0

 

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

februar 22, 2013

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.

Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.

Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

mars 21, 2011

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.  Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

 Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.