Posted tagged ‘kulturhistorie’

Ingjerd Tjelle: Sterke krefter – om blodstoppere, lesere og hjelpere

november 13, 2015

sterrke krefter

Sterke krefter er historien om den sterke hjelpertradisjonen i nord, en tradisjon som fremdeles lever. I boka møter du dem som hjelper, helbreder og healer. Felles for dem alle er at de har krefter – sterke krefter – som kan hjelpe andre mennesker.Du får fortellingene fra dem som har fått hjelp – en hjelp som ikke kan forklares av skolemedisinen. Her er fortellinger om hjelpere som Hammari, Unsgaard, Løvlund, Mirakel-Mikkel og mange flere. Boka byr på historiske bilder og kilder som hittil har vært lite kjent.

Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist og har de siste årene gitt ut flere bøker. Hun er opptatt av de sterke historiene og har blant annet skrevet boka Omsorg og overgrep – møter med barnehjemsbarn og Bortsendt og internert – møter med internatbarn. For siste fikk hun prisen ”Årets journalist” av Finnmark Journalistlag. Hun er også medforfatter på boka Kvinneliv i nord/Womens lives in The North.

ISBN:  978-82-8263-184-6. ČálliidLágádus, 2015. 297 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Advertisements

Lillian Ryd: Urfödan : om självhushållets mat hos folk i Lappland

november 9, 2015

urfodan-om-sjalvhushallets-mat-hos-folk-i-lapplandLilian Ryds femte bok om hennes forskning av  nordsvensk kulturhistorie.Her knytter hun sammen Lapplands ulike folk, hvordan de har levd av og med naturen etter urgamle mønster. Boken bygger på 30 års intervjuer med eldre samer og svensker om selvhusholdningens hverdag og hvordan de tenker om mat og spising. Vi får et fascinerende innblikk i en tilværelse med røtter til livet på tundraen langt tilbake. Svensk tekst.

Här knyter hon samman Lapplands olika folk och hur de levt av och med naturen efter urgamla mönster. Boken bygger på närmare 30 års intervjuer med äldre samer och svenskar om självhushållets vardag och om hur de tänkt kring mat och ätande. Vi får fascinerande glimtar av en tillvaro med rötter i livet på tundran för tiotusentals år sedan.I den prisbelönta Kvinnor i väglöst land skrev Lilian Ryd om nybyggarkvinnor. Villkoren för deras ättlingar undersöktes i Vi åt aldrig lunch. Med juristen Tomas Cramér har hon i Tusen år i Lappmarken kartlagt samernas ställning från vikingatid till nutid.Hennes senaste bok Renskötarkvinnor och livet i de sista rajderna gav unika insikter i samiskt kvinnoliv.

ISBN: 9789187949241. Ord & visor forl., 2015. 356 s. Innb. 211.- (kan også kjøpes gjennom adlibris.com)

John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: Vi er samer- en introduksjon til samiske forhold i Norge

september 29, 2015

vi_er_samerEn revidert og oppdatert versjon av fakta-arkene Vi er samer fra 2006. Denne utgaven har flere temaer enn den opprinnelige og fakta-arkene er bundet sammen til et hefte. Heftet gir et godt innblikk i samisk samfunnsliv, næringer, kultur og historie. John T. Solbakk er prosjektredaktør.

Den nye utgaven av 2014 er produsert på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter.

ISBN: 978-82-8263-150-1. ČálliidLágádus, 40 s. heftet. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Bertil Marklund: Det milsvida skogsfolket : Skogssamernas samhälle i omvandling 1650-1800

juni 2, 2015

Denna avhandling om skogssamerna behandlar förändringarna i deras samhälle 1650–1800. Bland allmänheten är skogssamerna inte lika kända som fjällsamerna. En del forskning om skogssamerna har genomförts men då i sammanhang där den fjällsamiska forskningsdelen legat i förgrunden. I avhandlingen påvisas att skogssamerna hade kontroll på utvecklingen av sina näringar: De var därmed aktörer på en social och samhällelig nivå i samebyn, Arvidsjaurbyn. Omkring år 1800 skulle denna ordning, på grund av statliga åtgärder, komma att försvagas.

Dáhta doktårbargguo lúvletjij bijrra sijttá tjielgastit syöbradahkan virduodiemiev 1650–1800 tjuöhtiejäbij gaskasne. Lúvletjij viessuomvyjjarh eäh almatjijste leäh aktta åhppásh guh váriegij vyjjarh. Múvtieme uhtsadiebmie leä gujt dahktuvvame valla dalluojge váriegij ienabe guh lúvletjij viessuome leä guövddielisne urrame.

PDF fulltext

Skrifter från Centrum för samisk forskning, ISSN 1651-5455 ; 23, Kulturens frontlinjer, ISSN 1402-8506 ; 58

ISBN: 978-91-7601-235-2

#samibibl #ajttebiblioteket #samernasbibliotek #samiskbibliotekstjenste

Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte

desember 11, 2014

samer sør for midtnattsolenI 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene.  Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.

Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.

Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)

Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)

ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Varangereventyr : samiske fortellinger og sagn fra Nesseby og Tana/Várjjatmáidnasat : sámi muitalusat ja máidnasat Unjárggas ja Deanus

oktober 15, 2014

varangereventyrVárjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum har gitt ut denne samlingen med eventyr og fortellinger i forbindelse med sitt 30-årsjubileum i 2013. Eventyrene som er med i boka er fra Varangerområdet, de fleste fra Nesseby. Noen få er også fra nabokommunen Tana. De er samlet inn og skrevet ned mellom 1867 og 1920-årene av professorene Friis, Qvigstad og Lagercrantz.

Eventyrene er inndelt etter temaer som eventyr, dyrefortelllinger, govetter, havfolk, småfolk, stallo, tsjudefortellinger, noaidefortellinger og spøkelser, død og andre skumle ting. Boka har parallelltekst på norsk og nordsamisk.

Museet ble opprettet i 1983 og arbeider med dokumentasjon og formidling av sjøsamisk kulturhistorie med hovedfokus på Varangerområdet.

ISBN: 978-82-7746-012-3. Váqrjjat Sámi Musea, 2013. 147 s. 300.-

Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik

september 15, 2014

minsta lilla liv har sin joikMinsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.

Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir  et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.

Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.

Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.

ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014.  303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)