Posted tagged ‘historie’

Linnea Axelsson: Ædnan

mars 15, 2018

aednan.jpgEn mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk. Svensk tekst.

Intensiv tystnad födde rikt samiskt släktsepos (Erika Joseffson, 14.03.18, hbl)

ISBN:9789100173647. Albert Bonniers forlag, 2018 759 s. 184.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Reklamer

Ivan Eriksson: Samiskt liv i äldre tid

februar 1, 2018

samiskt-liv-i-aldre-tidBoka skildrer samenes liv i Pite lappmark for 200-300 år siden og er basert på Edvin Brännströms forskning på 1930-tallet blant fjell- og skogsamer i Arvidsjaur og Arjeplog.

Han forsket på den samiske kulturen og forsøkte å rekonstruere den gamle skogsamiske skattelandsinndelingen og Pite lappmarks byggeskikker. Han samlet inn materiale om levekår, næringer og folklore blant samene. For Nordiska museets regning samlet han inn et hundretalls gjenstander som sammen med fotografiene finnes i museets samlinger.

Boka er illustrert med Brännströms egne tegninger, skisser og fotografier.

Samiskt liv i äldre tid skildrar skogsamernas historia (08.05.17, Sameradion & SVT Sápmi)

ISBN: 9789187403224. Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, 2017. 408 s. Innb. 300.- (kan kjøpes fra adlibris)

Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

januar 17, 2018

lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Kjell Bitustøyl: Tamreindrifta i Setesdalsheiane

januar 16, 2018

Ttamreindriftaamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.

Tidleg på 1800-talet hadde det òg vore forsøk med tamrein i Setesdalsheiane, utan varige resultat. Historia som her blir fortalt handlar blant anna om samspelet mellom dei fastbuande og dei som kom hit, hovudsakleg samar, fyrst frå sørsamisk område på både norsk og svensk side, seinare òg frå Finnmark.

ISBN: 978-82-8316-062-8. Bokbyen forl., 2017. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

januar 8, 2018

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

november 28, 2017

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.

Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim. Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.

ISBN:ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Sameblod (DVD)

november 17, 2017

sameblodSameblod er Amanda Kernells prisbelønte og kritikerroste svenske dramafilm om samejenta Elle Marja som vokser opp i Lappland på 1930-tallet. Filmen starter med at den eldre Elle Marja, som nå kaller seg Christina og insisterer på at hun er svensk, blir tvunget til å dra tilbake til hjembygda for å delta i søsterens begravelse. Hjemreisen bringer tilbake vonde minner fra oppveksten, om tvangsinternering, mobbing og fornedrende rasebiologiske undersøkelser, som den ambisiøse og skoleflinke Elle Marja måtte undergå, samtidig som hun drømte om å være «vanlig». Det blir etter hvert ubehagelig klart hvorfor Elle Marja endte opp med å fornekte sin samiske identitet.

Filmen var Sveriges nominerte til Nordisk råds filmpris 2017.

Regi: Amanda Kernell. Blant skuespillerne er: Maj-Doris Rimpi, Lene Cecilia Sparrok, Anders Berg, Katarina Blind og Hanna Alström.

Sameblod (2017) – offisiell trailer

Sameblod – har scener jeg aldri kommer til å glemme (Sigurd Vik, P3, filmpolitet. 09.03.17)

Derfor er Sameblod en viktig film (Idun Haugan, forskning.no, 10.03.17)

EAN/Strekkode: 7332421062590. Norsk film, 2017. 1 DVD (1 t, 47 min.) 170.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, CDON og Platekompaniet)