Posted tagged ‘fornorskning’

Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur

oktober 20, 2017

fokstadBok om den samiske pioneren Per Fokstad.

Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.

Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.

Norsk tekst.

ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Reklamer

Gerd Mikalsen: Áhčigiella

september 15, 2017

ahcigiellaGerd Mikalsens roman Farsmålet i nordsamisk oversettelse.

Boka forteller hvordan fornorskningen har virket på den enkelte, på familien og det samiske samfunn. Denne romanen er blant de første som går inn i problematikken og vil avdekke sårene som ble risset inn i et folk som på en brutal måte gjennom fornorskningspolitikken mister deler av sin identitet og egenverdi.

Farsmålet ble kjøpt inn av Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur da den kom ut. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt romanen til nordsamisk.

ISBN: 978-8292473-29-0. Gollegiella, 2017. 157 s. Heftet. 260.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Gerd Mikalsen: Farsmålet

januar 18, 2017

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)

Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)

Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)

april 6, 2016

aiggit iezahuvvotLydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.

Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.

ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)

Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel

september 23, 2015

tromsoe_seminaristerEivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.

Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.

ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)

Jovnna-Ánde Vest: Astrid ja Anton

juni 8, 2015

 Jovnna-Ánde Vest har gitt ut ny roman på nordsamisk. Astrid ja Anton er første bok i en romanserie med to bøker -Astrida gilvvagárdi (Astrids hage).  Leseren blir kjent med familien Soldahl. Hovedpersonen Astrid identifiserer seg fullstendig med familien Soldahl og ønsker å holde sin egen slekt hemmelig. Romanen tematiserer samisk fornorskningshistorie i Nordland.

Livet til Astrid og Anders endres når deres yngste barnebarn, Anton, blir født. Han ligner ikke på søstrene sine. Dette sjokkerer familien, spesielt Astrid. Hun blir innesluttet, trekker seg mer og mer tilbake og blir til slutt dement.
Det utvikler seg et spesielt forhold mellom Anders og Anton. Slik blir også Astrid kjent med barnebarnet. Hun oppmuntres til å fortelle Anton om barndommen sin. Hun gjentar og gjentar fortellingen om hesteturene til faren og henne.

Lohkki oahpásmuvvá Soldahl-bearrašii. Váldopersovdna Astrid lea identifiseren iežas ollásit Soldahl-bearrašii ja háliida iežas soga bissut čiegus áššiin.Sudno isidiin eallin rievdagoahtá go nuoramus mánáidmánná Anton riegáda. Son lea áibbas earálágan go su oappát. Dát suorggaha bearraša ja erenoamážit Astrida. Son jaskkoda ja geassáda Astrid eanet ahte eanet olbmuin. Loahpas son muittohuvvá.
Ádjás ja Antonis šaddá hirbmat buorre oktavuohta. Nie oahpásmuvvá Astrid maid Antoniin. Son movttiida Antonii muitalit iežas mánnávuođas. Son geardduha ja geardduha muitalusa sudno áhčiin heastamátkkiid

Romána lea vuosttas girji Astrida gilvvagárdi guovtti románaráiddus.

ISBN: 978-82-7374-995-6. Davvi girji, 2015. 180 s. Heftet. 280.-

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

februar 22, 2013

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.

Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.

Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.