Posted tagged ‘fornorskning’

Gerd Mikalsen: Farsmålet

januar 18, 2017

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Boka blir også utgitt i nordsamisk oversettelse.

Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 349.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)

april 6, 2016

aiggit iezahuvvotLydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.

Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.

ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)

Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel

september 23, 2015

tromsoe_seminaristerEivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.

Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.

ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

februar 22, 2013

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.

Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.

Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

november 27, 2012

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

mars 27, 2012

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.

Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker

desember 17, 2010

Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene.  Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.

Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)

Várdobáiki, 2010. 110.-  (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf:  76 98 50 20)