Posted tagged ‘Finnmark’

Kirsti-Synnøve Suongir: Deanuleagi sámefáhcat = Samevotter fra Tanadalen

februar 6, 2017

deanuleagi-samefahcat-samevotter-fra-tanadalenMed denne boken ønsker forfatteren å hedre alle de damene i Tanadalen som villig har delt sine vottemønstre med henne, og bidratt med å samle dem. Slik kan de bevares og bli tatt i bruk av nye strikkeglade generasjoner. Boka er på norsk og samisk.

Dáinna girjjiin háliida čálli gudnejahttit Deanuleagi nissoniid geat mielas leat juogadan ja veahkehan čohkket fáhccaminstariid. Dán láhkai minstarat seilot ja fievrriduvvojit viidásabbot ođđa gođđimovttegis buolvvaide.

ISBN: 9788282631976. ČálliidLágádus, 2017. 160 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Johan Sara Jr.: Sea Sami, see (CD)

februar 1, 2017

sea-sami-seaJohan Sara Jr.sitt studioalbum nummer 11 og er første utgivelse i en serie på 3 album med opptak fra kysten av Finnmark. Albumet har kun et spor og den varer i en time. Sporet består av lydopptak av havet, fugler, båter og roing. Sara ønsker gjennom sitt kunstneriske uttrykk å speile det sjøsamiske livet i Finnmark gjennom lyd.

Lyden av kysten på en plate (Reiulf Grønnevik, Altaposten, 23.06.16)

BMD-STI11. Stierdna, 2016. 1 CD. 169.- (Kan kjøpes gjennom cdon.no og platekomaniet.no)

Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?

desember 22, 2016

ottar-313Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.

Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.

Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.

Bokomtale:

Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)

ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

november 16, 2016

samebygder-pa-finnmarksvidda

Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.

Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.

Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.

Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-

Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-

Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no

Golbma buolva – Alit várri (CD)

oktober 28, 2016

golbmabuolvvaAlit várri inneholder tradisjonelle joiker med opphav fra Čorgaš, i tillegg nye joiker fra Tanadalen. Den eldste skal være fra ca. 1850. Noen av joikene er spilt inn med instrumenter.

Golbma buolvva (Tre generasjoner) består av Ida Márjá Varsi Solbakk, Anne Lise Varsi og  Margit Varsi. Produsent er Amund Johnskareng.

Titteljoiken Alit Várri som er tilegnet et helt spesielt fjell i Čorgaš .  Bestemor Margit lærte joikemelodien og fortellingen om dette fjellet fra sin mor. Margit og barnebarnet Anne Lise har tilpasset fortellingen til joikemelodien.

Dán CD:s leat árbevirolaš luođit Čorgašnjárggas ja Deanus, ja lassin vel ođđa luođit. Boarraseamos luohti navdo leat birrasii 1850-logus. Eanaš luđiide leat bidjan instrumeanttaid, ja nu dás árbevirolaš luohti ovttas čuojanasaiguin loktana ođđa váriide. Dan leat mielde dahkamin čeahpes luohtedovdi čuojaheaddjit ja erenoamáš hutkás buvttadeaddji.

ISBN: 978-82.8263-190-7. ČálliidLágádus, 2016. 1 CD. 195.-

Kathrine Nedrejord: Hvem er jeg når du er borte?

oktober 21, 2016

hvem er jeg når du blir borte.pngKathrine Nedrejord har skrevet et spennende drama fra sin barndomsbygd Kjøllefjord i Finnmark. Bokas hovedpersoner er Jenny som har sjøsamisk bakgrunn og hennes bestevenn Henning.

Hele bygda er i sjokk nå hennes klassekamerat Michael begår selvmord. Noe som også går veldig dypt inn på Henning som forandres totalt etter denne hendelsen. Samtidig er Jenny forelsket og opptatt av Julian som er ny i Kjøllefjord. Hun har ikke lengre tid til sin bestevenn. En dag forsvinner Henning og Jenny er redd for at han skal gjøre det samme som Michael. Sammen med sin far og bestemor starter hun på en desperat leting etter Henning som fører dem til Karasjok og Karigasniemi.

Drama i Kjøllefjord (Solgunn sitt, 13.07.16)

Død og forelskelse (Siri Larsen, 12.05.16, barnebokkritikk.no)

Hvem er jeg når du er borte? (anmeldelser av ungdom i Uprisen sin nettside)

ISBN: 978-82-03-25990-6. Aschehoug, 2016 138 s. Innb. 279.-

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

oktober 20, 2016

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.

Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.

Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.

Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.

Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)

ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)