Posted tagged ‘arkeologi’

Gielas/Kjølen – arkeologi og historie i lule- og sørsamisk område

november 13, 2017

KjølenDenne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.

Boken er andre utgivelse i skriftserien Tjálarájddo – Árran lulesamiske senter.

ISSN: 0809-912X. Árran, 2017. 110 s. Innb. 200.- (kan bestilles fra Árran lulesamisk senter. via e-post: poassta@arran.no eller telefon: 75775100)

Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse

juni 15, 2016

Master Hege Skalleberg Gjerde ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

4619_001Stadig flere kulturminner og arkeologiske gjenstander tolkes som samiske også utenfor de tradisjonelle, samiske områdene. Men hvordan bestemmes kulturminner som samiske eller norrøne?

I avhandlingen Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse undersøker Hege Skalleberg Gjerde hvordan postkoloniale perspektiv både muliggjør og begrenser fortellingen om en sørsamisk fortid.

Kritikk av majoritetssamfunnets historiefortelling har vært avgjørende for å muliggjøre minoriteters historiefortelling. Men heller ikke minoriteters historiefortellinger kan forbli statiske og uutfordrede.

Avhandlingen gir ny innsikt i forskningen på og forståelsen av samisk historie

Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass

mai 6, 2013

Layout 1Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstede­værelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.

Heftets innhold:

  • Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
  • Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
  • Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
  • Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
  • Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
  • Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
  • Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
  • Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
  • Fotografiet: Sveinulf Hegsta

Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)

Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)

ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-

Knut Helskog: Samtaler med maktene – en historie om verdensarven i Alta

februar 28, 2013

SamtalerMedMakteneFor 40 år siden de første helleristningene i bunnen av Altafjorden ble oppdaget og rapportert inn til myndighetene. I 1985 ble de del av UNESCOs verdensarv.

Figurene ble laget i løpet av de siste 5000 årene f. Kr. og vitner om noe av kommunikasjonen menneskene hadde seg i mellom og med maktene. Disse bestemte over lykke og sorg, fødsler, sykdom, død og god eller dårlig fangst, ufred og fred, storm og stille og gode og dårlige betingelser for alt liv. Det var viktig for menneskene å være på godfot med maktene.

Forskjellene i bergkunstens form og innhold gjenspeiler kulturendringer gjennom 5000 år blant jakt- og fangsbefolkningen her nord, også i forhold til tro og ritualer.

Boka inneholder 260 illustrasjoner og nye, spennende funn og tanker om helleristningen og hellemaleriene i Alta presenteres.

Knut Helskog er professor i arkeologi ved Tromsø Museum og har hatt en sentral rolle i avdekking, dokumentasjon og forskning på bergkunsten i Alta.

Boklansering «Samtaler med maktene» – en historie om verdensarven i Alta» (UiT, 25.02.13)

ISBN: 978-82-7142-061-1. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Tromsø museum skrifter, 2012. 240 s. 300.-

Noel D. Broadbent: Lapps and Labyrinths: Saami Prehistory, Colonization, and Cultural Resilience

september 20, 2010

Lapps and labyrinths er en detaljert analyse av samisk forhistorie fra 5000 før Kristus til 1500-tallet langs Bottenvika i Nord-Sverige. Samene var spesialiserte seljegere som også holdt husdyr og drev på med jordbruk og metallurgi. På 1500-tallet ble de assimilert av den svenske staten, kristnet og drevet inn i landet, hvor mange senere ble nomadiske reingjetere. Deres anvendelse av landet, stedsnavn, teknologi og åndelige ideer har hatt sterk innflytelse på det nordsvenske samfunnet. Engelsk tekst.

ISBN: 978-0-9788460-6-0. Arctic Studies Center, Smithsonian Institution, 269 s. (Kan blant annet bestilles fra Ájtte webshop – butiken@ajtte.com eller på telefon 0971-17017 ( 449 SEK)  eller hos Amazon)