Archive for the ‘Uncategorized’ category

Mov voestes gærja

februar 21, 2017

mov voestes gærja.pngEn bok tilpasset barnehage og de minste i skolen, med nye og tradisjonelle samiske dikt og regler, sanger, eventyr og begrepslæring for de minste. Boka har sørsamisk og norsk tekst og fargerike tegninger.

Kataria Blind, Anna Sparrok og Anna Liisa Jåma er redaktører. Gitt ut i samarbeid med Nord-Trønderlag fylkesbibliotek.

ISBN 978-82-93402-09-1. 72 s. Gïelem nastedh. 72 s. Innb. 150.- Kan kjøpes gjennom Saemien sijte.

Lars-Ánte Kuhmunen: Riihmagállis/A Legend (CD)

februar 20, 2017

riihmagallisLars-Ánte Kuhmunen er reingjeter, joiker og poet fra Gabna sameby utenfor Kiruna. Riihmagállis er hans tredje album og er et møte mellom samisk musikktradisjon og amerikansk rootsmusikk. Albumet er spilt inn i Nashville, USA med Emmilou Harris’ sin gitarist Will Kimbrough som produsent og musiker.Med er også flere av Nashvilles respekterte musikere.

STI12. Stierdna, 2016.1 CD. 169.- (kan kjøpes gjennom cdon eller Platekompaniet)

Susanne Hætta: Mari Moments = Mari liibbat – Mari Boine`s life in photographs

februar 7, 2017

mari-momentsFotograf og forfatter Susanne Hætta har laget en praktbok om Mari Boine, en vakker hyllest til vår største samiske artist som har vært Sápmis viktigste stemme de siste 30 årene. Hennes musikk har nådd langt utenfor landegrensene. Hætta har fulgt Boine med kameraet i to og et halvt år; på scenen, plateinnspilling, i naturen og i Boines private sfære.

Fotografiene ledsages av Mari Boines egne tanker om kreativitet, naturvern, musikk og å gjenfinne gleden etter en oppvekst med religiøs og kulturell undertrykking. I tillegg trykkes flere av hennes eldre sangtekster, samt to nye sangtekster fra Mari Boines kommende album «See the woman» som slippes 3. mars 2017. Tekst på engelsk og nordsamisk.

Hætta hat tidligere skrevet biografien om Sven-Eirik Utsi: Utsi – veien ut av det kriminelle livet (2015).

ISBN: 9788269067804. Susannefoto AS, 2017. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Markering av Samefolkets dag 6. februar og Tråante 2017

januar 23, 2017

standard_samiskflagglI år er det 100 år siden samenes første landsmøte ble gjennomført   i Trondheim. Den 6. – 9. februar 1917 var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var den sørsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931).

I år markeres dette med et stort felles jubileumsarrangement i Trondheim – Tråante 2017. Det er også planlagt markeringer og arrangementer over hele landet spredt gjennom hele 2017.

Samenes nasjonaldag  eller Samefolkets dag ble lagt til den 6. februar for å markere det første landsmøtet. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Program for Tråante 2017: Program (4.-12. februar 2017)

Samisk uke i Tromsø 2017: Program. Tromsø museum inviterer til Samisk søndag 29.01.17.

Det er naturlig at bibliotekene markerer Samefolkets dag og 100- årsjubileet med utstillinger i uke 5 og 6.

Nasjonalbiblioteket tilbyr bibliotekene plakatutstilling i anledning jubileet for det første samiske fellesmøtet – Tråante 2017. Bestille plakater: Tilbud om plakater som markerer Tråante 2017

Forslag til bøker for utstillinger og formidling i bibliotekene. Bøker merket med KF er kjøpt inn av Norsk kulturråd og finnes blant kulturfondbøkene og derfor i de fleste bibliotek. Bøker merket med DNB er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Bøker og film kan lånes fra, Sametingets bibliotek,  Tromsø bibliotek – og byarkiv og  Samisk bibliotektjeneste i Troms

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek: http://filmrommet.no/film/filmlistsfull.aspx?list=49.

Marry A. Somby har også gjort noen samiske barnefilmer tilgjengelig via sin egen filmportal Sámi mánaíd filbma

Tromsø museum har i anledning 100-årsjubileet publisert protokollen fra det førte landsmøtet: https://uit.no/tmu/art?p_document_id=503699

Noen sentrale bøker:

Elsa-omslag.inddJohansen, S. B.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015.
Den første samla biografien om det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Hun er kjent som initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917.

 

minbokomsameneTuri, J: Min bok om samene. ČálliidLágádus, 2011.
Johan Turis  Muitalus sámiid birra fra 1910 i norsk oversettelse. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same. Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige fortellerkunsten blant samene og gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Se også Muitalus sámiid birra. ČálliidLágádus, 2011.

samerSkåden, S.: Samer. Cappelen Damm, 2012
Faktabok for barn om samene. Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same?  Boka gir svar på disse spørsmålene og flere. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag. Kjøpt inn av Kulturrådet.

 

samenes_forsta_landsmote-1Borgen, P.: Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar. Tapir, 1997
Boka gir en historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar om den samepolitiske virksomhet i begynnelsen av 1900-tallet. Om det første samiske landsmøtet og om samepolitikken som datidens samer jobbet med. Boka er digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket  Borgen, P.: Samenes første landsmøte

sapmi_slaar_tilbakePedersen, P./Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake : samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon. ČálliidLágádus, 2014. Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Innkjøpt av Norsk kulturråd.

samiske_beretningerQvigstad, J.: Samisk beretninger. Aschehoug, 1997
Samiske sagn og eventyr hentet fra J.K. Qvigstads «Samiske sagn og eventyr I-IV, 1927-1929. Beretningene i boken er organisert etter den samiske forståelseshorisont som man kan gjenfinne i de samiske trommene, med tre parallelle virkeligheter: Den nære verden, den fjerne verden og dødsriket. Brita Pollan har redigert boka. Tilgjengelig digitalt via NB:  Samiske beretninger

beaivealguLarsen, A.: Beaiveálgu/Dagen gryr. ČálliidLágádus, 2013
Bæivve-Alggo (1912) er kjent som den første samiske romanen og ble i 2013 for førte gang utgitt også i norsk oversettelse. Utgivelsen inneholder både nordsamisk og norsk versjon. Fortellingen gir et innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.

01Somby, Marry A.: Ámmul ja alit oarbmælli. Tiden, 1976
Kjent som den første barneboken på nordsamisk. Boken handler om en ung gutt som treffer huldrekusinene Blå og Rød på fjellet. I boken kommer det frem hvor ulike og samtidig like huldrenes og menneskenes liv og verden er. Boka er skrevet etter gammel ortografi. Boka er tilgjengelig digitalt vi NB:  Ammul ja alit oarbmælli. Norsk utgave: Ammul og den blå kusinen. Tiden , 1977

beaivi_ahcazanValkeapää, N. A.: Beaivi, áhčážan. DAT, 1988
Nils-Aslak Valkeapää ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne boka i 1991. Den inneholder flere hundre bilder. Diktene sammen med bildene er en historisk reise gjennom sameland. De gamle bildene er hentet fra bildearkiver. Digitalt tilgjengelig via NB:  Beaivi, áhčážan. DAT, 1988/Solen, min far. DAT, 1990

vaja_vajaVåja våja nana nana – samiske tekster ved Harald Gaski. LNU/Cappelen, 1991
Harald Gaski har redigert denne antologi med samisk litteratur i norsk oversettelse. Her finnes både dikt, noveller og romanutdrag av kjente samiske forfattere eldre og nyere årgang. Gaski har også skrevet innledning om den samiske litteraturen og fyldige presentasjoner av forfatterne som er representert. Blant forfatterne som er representert er Olaus Simma, Anders Fjellner, Johan Turi, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Kirsti Paltto, Rauni Magga Lukkari og Ailo Gaup. Tilgjengelig digitalt via NB:  Våja våja nana nana.

Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016

november 29, 2016

Ssamiske-tall-forteller-9amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.

Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark

Dag Broch: Den samiske kulturskolen

Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold

Kevin Johansen: Samisk lærertetthet

Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom

Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge

Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter

ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.

Kim Hyun: Gárvvunit

oktober 25, 2016

garvvunit.jpgLulesamisk oversettelse av Kim Hyuns Getting dressed (2016). Pekebok for de minste for å prate om klærne de har på seg og hvordan de tar dem på seg. Boka har søte og artige dyrekarakterer som bruker ord barna hører i hverdagen.

Utgitt av Árran i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er også utgitt i sørsamisk utgave.

ISBN: 978-82-7943-054-4. Árran, 2016. 22 s. 50.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Niillas A. Somby: Gumppe diimmus

juli 8, 2016

gumppe diimmusI Gumppe diimmus (I ulvens time) forteller Niillas A. Somby  om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.

Gumppe diimmus  lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii. Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.

ISBN: – ABC Company E-skuvla, 2016. 300.-