Archive for the ‘Nettressurser/Neahttaressursat’ category

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2014/Sámi Statistihkka 2014

oktober 17, 2014

Samisk statistikk 2014Samisk statistikk 2014 presenterer statistikk  fra de samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området. Rapporten inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk samt fiske og fangst.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Tekst på norsk og nordsamisk.

Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014 (PDF)

Rapporten er finansiert av Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-8843-2(trykt versjon)/978-82-537-8844-9 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2014. 151 s. 260.-

Ájddo – reflektioner kring biologisk mångfald i renarnas spår – en kunskapssammanställning om renar och renbete

februar 18, 2013

I rapportens första del går Weronika Axelsson Linkowski igenom den vetenskapliga litteraturen om renbetet och dess påverkan på landskapet och den biologiska mångfalden. I den andra delen redovisar Kajsa Kuoljok och Ann-Catrin Blind den traditionella kunskap om renen och renbetet de fått fram genom att intervjua olika renskötare. Redaktörer är Håkan Tunón och Brita Stina Sjaggo.

Ájddo (gratis tillgänglig via CBM)

ISBN (felaktigt) 978-91-85352-00-0. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 83 s

Anette Langås Larsen: «Fortellinger om læsing»

februar 8, 2013

Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.

En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?

Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.

Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)

Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.

Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012

mai 3, 2012

Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.

Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)

Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

februar 14, 2012

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Uppsala mitt i Sápmi

februar 10, 2012

Rapport från ett symposium arrangerat av Föreningen för samisk-relaterad forskning i Uppsala, Upplandsmuseet 4-5 maj 2011.

ISBN 978-91-89232-67-9. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 80 s. Pdf-fil med rapporten i full-text finns här

Ovttas/Aktan/Aktesne – samisk læremiddelportal

september 28, 2011

En ny nettportal skal gjøre samiske læremidler lett gjennfinnbare på nett. Portalen ble lansert av Sametinget 26. september 2011 i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen.

Målsettingen med Ovttas.no er å gjøre samiske læremidler tilgjengelige på en brukervennlig og oversiktlig måte. Digitale læringsressurser og spill, trykte bøker og temahefter, samiske filmer og fjernsynsprogrammer og samisk musikk skal presenteres gjennom en egen portal på tre samiske språk, samt bokmål. Ved å gjøre alle tilgjengelige læringsressurser søkbare på nett vil lærere og barnehageansatte ha ett sted der de finner nødvendig informasjon om både nye og gamle ressurser.

På sikt skal det også tilbys et utlån gjennom portalen, og det skal lages et publiseringsverktøy for læremiddelprodusenter og en delingsarena der lærere og elever kan dele sine egenproduserte ressurser. Dette vil være med på å øke volumet av læremidler på samisk.

http://ovttas.no

Oahpa! (Nettressurs)

februar 18, 2009

OAHPA!  – er et pedagogisk og interaktivt program for språkinnlæring og er utviklet av  Giellatekno – Senter for samisk språkteknologi, Institutt for språkvitenskap, Universitetet i Tromsø. Målet er at brukerne får trent seg på dagligdags språk. Her finnes ord og bøyninger med oppgaver. Ressursen gjelder foreløpig bare nordsamisk. Etterhvert er det planlagt program for sørsamisk og lulesamisk språk.

http://giellatekno.uit.no/oahpa/norsk.html

VISL-programma er et annet program som er lagd for grammatikkinnlæring og passer for de som allerede kan samisk.  Universitetet i Tromsø har lagt inn nordsamisk.

Guttorm, Seija: Fárru – čáppagirjjálášvuođa čállit ja teavsttat (nettressurs)

februar 4, 2009

farruEn ny nettressurs om samiske forfattere fra alle tidsepoker samt utdrag av deres tekster. Tekstene finnes både som tekst- og lydfiler. nettressursen inneholder skjønnlitterære arbeidsoppgaver, både interaktive og vanlige oppgaver.  Nordsamisk tekst.

Neahttaressursa gosa leat cohkkejuvvon dieđut sámi girječálliin boarrasat áiggis dálá áiggái ja sin teavsttat. Teavsttat leat sihke teaksta ja jietnafiilan. žneahttaresurssas leat maiddái girjjálašvuođa harjehusat, sihke interaktiivalaš ja dábálaš hárjehusat.  Davvisámigillii.

URL: http://www.davvi.no/farru

ISBN: 978-82-7374-642-9. Davvi girji, 2009. 167 web-sider. Gratis.