Archive for the ‘Sakprosa’ category

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

oktober 1, 2018

cover.SametingetNorge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Reklamer

Fett – nr. 3 2018 (tidsskrift)

september 27, 2018

forside fett 3.jpgDette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.

Det er i år 101 år siden siden det første samiske landsmøtet, som fant sted i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk. Om laghalvparten av de oppmøtte var kvinner. Hvorfor snakkes det så lite om i den brede offentligheten?

I bladet kan du blant annet lese et interjvu med frontkvinnene i Biru Baby og Eva Fjellheim og Susanne Normann forteller om sannhets-og forsoningskommisjonen. Kunstneren Andrea Seles Carlson skriver om å skape kunst under Trump og kannibalen som metafor for assimilering. Karoline Trollvik og Ragnhild Freng Dale om samisk kvinnekamp. I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi av Astrid og Ingrid Fadnes. Her er også et utdrag fra Ædnan skrevet av Linnea Axelsson.

Kan bestilles fra: abonnement@fett.no

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

september 21, 2018

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa. Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Sjamanisme – religiøse praksisar i samtida – Ottar 3/2018

september 6, 2018

Ottar32018forsideOttar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?

Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no

 

Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

august 24, 2018

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

august 2, 2018

temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?

Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)

Mariann Jakobsen Mathisen: Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv

juli 24, 2018

nordlandsbåt og draug.jpgFlott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.

Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.

Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.

ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)