Archive for the ‘Fagbøker/Fágagirjjit’ category

Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

oktober 8, 2018

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

 

Reklamer

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

oktober 1, 2018

cover.SametingetNorge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Tijd is een schip dat nooit het anker werpt – Sami spreekwoorden

september 28, 2018

tijd is een schipNederlandsk oversettelse av Tiden er et skip som ikke kaster anker (2009) som er en samling med samiske ordtak redigert av Harald Gaski. Samlingen kom først ut på nordsamisk i 2003.

På samisk sier en at det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro, mens det på norsk heter borte bra, hjemme best. Disse to ordtakene viser tydelig forskjellen mellom tenkemåten i en nomadisk kultur som den samiske og i en bofast kultur som den norske. Noen av ordtakene har mytologisk bakgrunn, mens andre gjenspeiler hvordan samene har betraktet skandinavene som kom nordover for å kolonisere landet.

Boka er også gitt ut i japansk, tysk og engelsk oversettelse.

Deze collectie van Sami spreekwoorden en gezegdes representeert de waarde en de kijk op het leven van een Arctisch inheems volk, dat in de meest noordelijke regionen van Scandinavië woont. De Sami beweren dat het beter is onderweg te zijn dan op één dezelfde plaats te blijven – wat dus het compleet tegenovergestelde is van het Nederlandse spreekwoord: Oost, West , thuis best. Dit spreek-woord demonstreert het verschil in waarde dat eigen is aan de traditioneel nomadische cultuur van de Sami en de vestigende traditionele cultuur van mensen met een baksteen in hun maag. Het introduceren van traditionele Sami spreekwoorden en gezegdes betekent ook het vertalen van deze cultuur naar de onze. Sommige spreekwoorden hebben een mythologische basis, andere geven weer hoe de Sami over de Scandinaviërs dachten toen ze het noorden koloniseerde.

ISBN: 978-82-82-6330-6-2. ČálliidLágádus, 2018. 168 s. heftet. 130.-

Fett – nr. 3 2018 (tidsskrift)

september 27, 2018

forside fett 3.jpgDette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.

Det er i år 101 år siden siden det første samiske landsmøtet, som fant sted i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk. Om laghalvparten av de oppmøtte var kvinner. Hvorfor snakkes det så lite om i den brede offentligheten?

I bladet kan du blant annet lese et interjvu med frontkvinnene i Biru Baby og Eva Fjellheim og Susanne Normann forteller om sannhets-og forsoningskommisjonen. Kunstneren Andrea Seles Carlson skriver om å skape kunst under Trump og kannibalen som metafor for assimilering. Karoline Trollvik og Ragnhild Freng Dale om samisk kvinnekamp. I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi av Astrid og Ingrid Fadnes. Her er også et utdrag fra Ædnan skrevet av Linnea Axelsson.

Kan bestilles fra: abonnement@fett.no

Garraduodji

september 27, 2018

Garraduodji.jpgLærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall.  Juoni S. Laiti er redaktør.

Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.

ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 40 Euro. (kan kjøpes fra duodjishop.fi)

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

september 21, 2018

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa. Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Sjamanisme – religiøse praksisar i samtida – Ottar 3/2018

september 6, 2018

Ottar32018forsideOttar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?

Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no